Bård og Harald har jobbet sammen siden 1995, da de laget "U" på NRK. Mange av deres programmer har satt varige spor i norsk populærkultur og språk. Over ti år etter Lille Lørdag kan man fortsatt høre folk si "rrrriffla påmmfri" på dårlig sørlandsdialekt. - Drømmen var jo alltid å få til en sånn hit som folk drev og siterte når de var fulle ute på byen og hadde vorspiel og sånn. Så da vi skjønte at arendalsgreiene slo an så satsa vi veldig på det og laget en hel serie fra Arendal, forteller Harald Eia om Arendalsgutta på rudebilstasjonen. Humorparet har også fått gjennomgå for sine stunt. I kveldens program forteller Bård og Harald om bråket rundt Finn Kalvik-nyhetene, kyllingstuntet og hvordan det var da Harald satt med sin lille datter på toget og rundt ham lyste forsidene mot ham med "skrukken" hans i nærbildeĀ
Godt tilbakelent i sofaen møter vi en åpenhjertig Thomas Giertsen som forteller om karrieren sin fra starten som stand up-komiker og til hovedrollen og skuespillerdebuten i filmen "Kvinnen i mitt liv". - Jeg husker jeg var på stand up-turné, og hadde skrevet mitt eget første stand up-sett på 20 minutter. Jeg husker jeg var så jævlig nervøs, at jeg satt der og tenkte: "Hvorfor i all verden gidder jeg dette her"? Men etterpå syntes jeg det var helt fantastisk, og da tenkte jeg at jeg skal gjøre det et par ganger til, sier Giertsen. Etter hvert ble det nærmest slik at Giertsen syntes det ble kjedelig å gjøre planlagt stoff i stand up-showene sine. Det som skjedde der og da i samspill med publikum ble mye morsommere. Giertsen forteller om opplevelsen av å lage direktesendt tv der man ikke kan redigere bort flauser, og om da han fikk tilbudet om å lage film og takket ja selv om fornuften sa nei.
Hege Schøyen slo gjennom som proffbokseren Stælken Gundersen i 1986, og tjue år senere er hun fortsatt like populær. I kveld forteller hun også om samarbeidet med Øivind Blunck og Kjersti Holmen, eller lekekameratene, som hun kaller dem. Men hun forteller også om sin egen tekstforfatting. - Å skrive sin første tekst var smertefullt, fordi jeg visste hvor kritisk jeg selv var til andres tekster, forteller hun. – Og det er så pinlig å gå inn på scenen for første gang, og tenke "hvis dette faller som en stein, så har jeg i hvert fall misforstått!".
- Jeg har prøvd å ikke kalle meg komiker, for da er det en litt sånn klam forventning om at man skal være morsom, sier Espen Eckbo. I kveld forteller han om hvordan det hele startet med sketsjer i "Mandagsklubben" og foreløpig har endt med spillefilm, julekalender og fulle hus på forestillingen Team Eckbo denne høsten.
På veien blir det et gjensyn med mange av Otto Jespersens karakterer, som Friskusen, Birger, Nazi-Per og Baron Blod, og tordentalene han leverte mot Ari Behn og Kjell Magne Bondevik i Torsdagsklubben. - Veldig mange har sagt etterpå at "dette var jo ingenting. Jeg trodde du skulle rygge over meg med piggdekk". Men det er jo ikke det jeg gjør, sier Otto Jespersen. – Jeg synes kanskje jeg har fått et litt ufortjent stempel som utrolig ond og grusom, og skikkelig sjefsmobber.
Robert Stoltenberg er en av Norges mest populære komikere, og tok tv-seerne med storm med figurene i "Borettslaget". I kveld forteller han hvordan han arbeider når han skaper humoristiske karakterer. I tillegg får vi et tilbakeblikk på hans karriere med mange arkivklipp, fra det hele startet i "Halv-sju" og fram til i dag. Vi blir også med på en helt vanlig dag på jobben, og får se hvordan han arbeider. Og hvordan utviklet han de kjente karakterene fra "Borettslaget"? - Egentlig har jeg jobbet med det bestandig, å skrive og finne på ting, forteller Stoltenberg.
Vi blir med tilbake til "Direkte lykke" og "Bla bla bla", og fram til dagens faste plass på panelet i "Nytt på nytt". I tillegg forteller hun om hvordan det er å jobbe som stand up-komiker. - Jeg angrer ikke på noe jeg har sagt, og jeg angrer ikke på at jeg har vært så åpen som jeg har vært, forteller Hærland. - Jeg tror at dere tror at jeg har vært mer åpen enn det jeg egentlig har vært, for dere vet ikke hva som er fiksjon og hva som er virkelighet. Det gjør det lettere for meg å distansere meg fra det hele. På den måten beskytter jeg meg selv.
Aller helst vil Atle Antonsen være nummer to. - Fordelen med å være nummer to - altså ikke aller best, eller mest kjent, eller mest populær er at du kan holde en jevn kurve gjennom hele karrieren, sier Atle Antonsen. - Du slipper å ta noen hensyn i noen retninger, og du kan på en måte favne om alle som plutselig skulle være interessert i det du driver med. Vi får også et gjensyn med flere av karakterene Atle Antonsen har skapt, som logopeden og samen, og også sketsjer som sidelengs tv-kjøkken.
