Fjernsynsteatret viser "Herr Print oppdager seg selv" av Herbert Lichtenfeld. (Herr Print erkennt sich selbst, 1967). Oversatt av Sølve Kern. Dekorasjoner: Willi Nordraa. Forfatteren benytter en teknikk der han blander kommentar og dialog. I fjernsynsbearbeidelsen har man beholdt denne formen i stykkets annet avsnitt. Print, en lektor i 40-årene, kommenterer sin egen reaksjon eller mangel på reaksjon overfor en gruppe ungdom som på hjemvei i forstadsbanen opptrer meget provoserende mot ham. Men Print lar seg ikke provosere. Han synes redd og skremt av de skitne, langhårete, litt fulle ungdommene som rampete men skarpt og intelligent påpeker hulheten og forløyetheten i samfunnet omkring. Print oppdager at han innerst inne både har sympati og forståelse for disse unge. Derfor har han ikke noe svar, og blir bare sittende stum. Stumme er ikke hans medpassasjerer etter at de unge har gått av toget. Etterpåkjekt faller de over Print, bebreider ham for passivitet og forteller hvordan de ville