Desperate to break the stalemate on the Western Front in 1916, Germany's army chief-of-staff, Erich von Falkenhayn, conceived a diabolical plan — by attacking one of France's most symbolic towns, he would draw her army into a bloodbath, and bleed it to death. At first this seemed to be working all too well, for more than six months the battle raged, with more than three-quarters of the French army going in to defend Verdun and suffering dreadfully. But the Germans had not allowed for the courage of the ordinary French soldlers, or the steadfastness of their commander, Philippe Petain.
Den tyske hærens øverstkommanderende, Erich von Falkenhayn, hadde et desperat ønske om å bryte stillstanden på vestfronten i 1916. Ved å angripe en fransk by med stor symbolverdi, ville han dra den franske hæren inn i et blodbad og la den blø i hjel. I begynnelsen så alt ut til å gå etter planen, for i løpet av de første seks månedene slaget raste, gikk mer enn tre fjerdedeler av den franske hæren inn for å forsvare Verdun. De led fryktelige tap. Men tyskerne hadde ikke regnet med hva hver enkelt modig fransk soldat kunne stille opp med, og heller ikke egenskapene til deres hærfører, Philippe Pétain.
